Jeg vil komme med en påstand: jo mer usikre vi er på et valg vi har tatt, jo større behov kan vi ha for å forsvare det. Og jo større behov har vi for å dra andre mennesker inn i det forsvaret. Det er som om vi må ha det bekreftet fra andre at vi har gjort riktig valg. Som om verden er en rettssal, og bare vi får nok mennesker til å være enige med oss, så vinner vi rettssaken.

Sånn har jeg opplevd det, i tilfeller jeg var usikker på et valg. Mens den følelsen jeg har hvis jeg er helt sikker på et valg ikke levner noen tvil; da kan andre mene eller tro akkurat hva de vil.

Verden er veldig polarisert om dagen, enten det gjelder vaksiner, politikk eller annet. Kan noe av forklaringen bunne i en usikkerhet? Det er ikke lett å vite hva som er sant der ute. Det fabrikkeres falske saker med sterke politiske eller kapitalistiske krefter bak. Ikke rart vi blir usikre!

Og hvis vi innerst inne er litt usikre på valget vårt, blir det å få andre til å ta det samme valget kanskje en slags bekreftelse på at vi valgte riktig? Jo flere som velger det samme som meg, jo større er sjansen for at det er det beste valget, eller? (Saueflokk-mentaliteten har dessverre motbevist at det alltid er tilfelle.) Hvis noen derimot har valgt det stikk motsatte, kommer tvilen snikende. Hva er deres årsaker til å velge som de gjør? Kan de ha et poeng?

Ikke noe galt i å være usikker. Jeg synes bare det er interessant å se mekanismene som kan ligge bak. Spesielt for skråsikkerheten som enkelte besitter. Jan Thomas i Maskorama er et godt eksempel, synes jeg. Han er den i panelet som har dårligst treffsikkerhet og resonnering, og like fullt (eller kanskje nettopp derfor?) uttaler han seg med aller størst skråsikkerhet av de tre. Han sier sjelden «jeg tror», men heller «jeg vet hvem dette er». Kanskje er det også litt en rolle han spiller for å lage show? Men det ene trenger ikke å utelukke det andre.

Så neste gang du selv eller noen rundt deg er i overkant bastant eller defensiv på vegne av et valg de har gjort: bær over med dem/deg selv – det skyldes kanskje bare en usikkerhet.

Har du tatt et valg hvor du fikk et behov for at andre skulle forsvare valget ditt, gjerne ved å velge det samme? Har du tatt et valg du kjente deg helt sikker på? Hvordan kjentes det å være helt sikker? Hvordan opplever du forskjellen på et valg du er sikker på og et du tviler litt mer på?  

Synes du det er vanskelig å ta valg? Les posten min om valg her https://www.mental-hygiene.no/…/www…/2021/03/31/valg/