Jeg føler null skam rundt å bli 40. For meg er en av de egenskapene jeg setter aller høyest hos mennesker modenhet, som i dybde og klokskap. Og de aller fleste blir gjerne litt klokere med livserfaring. Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor det skulle være noe skambelagt over å eldes som kvinne – det sies jo at man ikke skal spørre en kvinne om hennes alder. Hvorfor ikke? Jeg forstår at man er mer attraktiv rent utseendemessig i 20-årene. Men hva da med alle de andre egenskapene som gjerne kommer med modning, som f.eks. det å bli tryggere på seg selv, mindre redd for hva andre tenker, mer avslappet og klokere? Dette er egenskaper som mange av oss utvikler gradvis mer av med årene. Dersom det skulle være noe skambelagt over en kvinnes alder, er ikke det det samme som å si at vi verdsetter utseende mer enn det indre? Det samfunnspremisset vil jeg ikke være med på. Spør meg gjerne om alderen min, jeg har ingenting å skjems over. Jeg ønsker meg et samfunn hvor vi først og fremst verdsetter hverandres indre verdier!

Jeg har noen ønsker og forsetter for det nye året. Selvfølgelig ønsker jeg oss bedre tider med klemming og mer frihet og alt det gode vi lengter etter om dagen (og hjertet mitt blør når jeg tenker på Gjerdrum!). Og personlig ønsker jeg meg en kjæreste og å bli frisk sånn at jeg kan begynne å være ute igjen og ferdes mer fritt rundt. Men disse ytre omstendighetene er dessverre (stort sett) utenfor min kontroll. Derfor vil jeg gjøre som kong Harald sa i nyttårstalen sin: «gjøre det beste ut av det».

Hva vil det si? Disse dagene kommer aldri igjen. Derfor vil jeg først og fremst være tilstede i øyeblikket i mitt eget liv, hver dag. Jeg vil nyte livet som best jeg kan, vel vitende om at det nåværende øyeblikket er det eneste som noensinne eksisterer som en opplevelse. Ja, fremtiden kan virke fristende å vente på, for det kommer jo bedre tider. Klart den kan være fin å glede seg til iblant! Men uavhengig av når det skjer, forløper livet nå, og den tiden jeg lever nå vet jeg at blir så sinnssykt mye bedre når jeg er fullt og helt tilstede og verdsetter hvert øyeblikk, fremfor å jage mot det neste. Jeg vet at en dårlig dag kan bli snudd til en god når jeg bare husker på å være tilstede og verdsette det som er her og nå.

Derfor blir det vennlig avskjedigelse av tanker om at livet snart skal begynne for fullt, og hjertelig velkommen til alt som skjer akkurat her og nå, det være seg følelser, kroppslige fornemmelser eller kontakt med pusten. Jeg hadde nettopp besøk av søsteren min og de to barna hennes – og da kom jeg plutselig på dette, at nå skal jeg virkelig nyte å være sammen med dem akkurat nå. Og vips, så fikk øyeblikket en annen betydning og jeg opplevde alt litt sterkere, kjente mer ro og kjærlighet.

Hva er dine ønsker og/eller forsetter for 2021?