Så sjekker jeg telefonen for kanskje hundrede gang i dag. Som på refleks. Nå er jeg i siget. Det kan ha skjedd noe. Det er en ubevisst flukt, men fra hva?

Når jeg omsider klarer å tvinge meg selv til å meditere, så er det som kommer til meg glede. Ren og skjær gleding og glede. I morgen overtar jeg det nye huset mitt, og jeg holder på å sprekke av forventing og lykke. Det er nesten for godt til å være sant.

Når jeg først tillater meg å kjenne på disse følelsene, blir de dypere, og jeg får en sterkere kontakt med dem. Tenk at jeg flyktet fra dette! Det er jo verdens koseligste gjester, og så stikker jeg av når de kommer. Nå vil jeg legge vekk telefonen, og bare tillate meg å kjenne på gleden en stund.

Har du også en tendens til å distrahere deg selv med smarttelefonen el.l. også når du er glad eller har andre positive følelser? Hvordan kjennes det når du er glad?