I en ekstremt tøff tid der livet buttet så mye imot at det kjentes som om jeg ikke hadde mer å miste, lærte jeg meg en annen mentalhygienisk teknikk. Det dreier seg om å sammenligne seg med andre. Jeg la merke til at det å sammenligne meg med andre gjorde meg lite godt. Det fikk meg som regel til å føle meg mindreverdig og utilstrekkelig. F.eks. kunne jeg begynne å tenke at de fleste på min alder allerede for lengst har fått seg barn, men ikke jeg (og jeg ønsker meg virkelig barn). Nå var jeg i en situasjon hvor det ikke var mulig å gjøre noe med det akkurat da. Så da sier det seg selv at denne typen tanker ikke fører noe godt med seg. Det tanken gjør er å si at jeg burde vært et annet sted enn jeg er. Det er både sårende og like umulig å gjøre noe med som det er fortvilende at jeg ikke kan det.

En klok person sa «Never ever compare yourself to anyone else”. Det gir så mye mening, for ingen er like eller har det samme utgangspunktet. Sammenligning får oss til å føle oss enten overlegne eller underlegne andre mennesker. Og vi er jo hverken bedre eller dårligere enn hverandre, vi er bare forskjellige (og takk Gud for det!). Såklart har vi ulike egenskaper, du er bedre enn meg på noe og dårligere på noe annet. Men det gjør oss ikke mer eller mindre verdt som mennesker. Og det er nettopp den følelsen av verdi som sammenligning rokker ved. For disse tankene kommer ikke som en nøytral faktaopplysning, men bringer ofte med seg en følelse av å ikke være verdifull eller bra nok.

Når du sammenligner deg med andre, hvordan får det deg til å føle deg?