Familien min har en lang og ufravikelig tradisjon med å bake og pynte pepperkakehus sammen.

For noen år siden hadde søsteren min med seg en kjæreste på dette. «Hva er reglene?» spurte han før vi skulle sette i gang med pyntingen av huset. «Det er ingen regler, bare gjør som du vil», svarte vi. Og så satte han i gang. «Hæ? Setter du seigmenn der? Det går ikke» «Sjokolade på venstre side av taket? Nei, nei, det kan vi ikke ha» «Nei, lakrisene skal stå her…» Og sånn fortsatte vi mens han stakkaren ble mer og mer forvirret.

Det viste seg at vi hadde en hel masse uskrevne regler. For oss var de så selvsagte at vi ikke var bevisst dem. Og sånn er det jo i familier – man har en masse uskrevne regler, ting som er selvsagte for alle som bor der. De er så innarbeidede at man ikke ser dem.

Og sånn er det også med psyken vår. Vi kan tro at vi er fri, men så har vi så vanvittig mange uskrevne «regler», som har blitt dannet opp gjennom årene, fra familie, venner, skole, samfunnet…..

Kanskje har du oppdaget en del sånne «regler» i møte med kjæreste/ektefelle, venner eller andre? Nettopp derfor er det så lærerikt med nære relasjoner. Og nettopp derfor også så utfordrende. For de kan komme til å utfordre ting vi har tatt for gitt og det kan kjennes truende. Men også potensielt være utrolig lærerikt!

Har du avdekket noen uskrevne «regler» du har hatt?