Jeg tenker så det knaker. Nå må jeg komme opp med noe! Hva skal jeg skrive!? Men jo hardere jeg tenker, jo mer sperrer jeg for de delene av hjernen som har med kreativitet å gjøre.

Løsningen er like kontraintuitiv som den er enkel: Jeg må slutte å prøve å komme opp med noe, slutte å prøve å få det til. Bare når jeg slutter å prøve, lar tankene stilne, tar oppmerksomheten over på kropp og pust; bare da gir jeg plass for den kreative kanalen til å åpne seg. Da kan ideene få komme.

Og plutselig er de der, én etter én. Som om noe annet enn meg vet bedre enn meg hva jeg skal skrive. Dette er en helt rå opplevelse, og det føles som en gave hver gang. Det fyller meg med en følelse av letthet og levendehet, som om det sprudler litt innvendig.

Hvordan får du lettest tilgang til din egen kreativitet?