De aller fleste møter motgang i livet, i små eller store doser. Og kanskje er nettopp denne koronatiden er fase hvor mange har det litt tyngre enn normalt. Selv har jeg hatt noen vanvittig tøffe runder opp gjennom årene, og går jaggu gjennom en ganske tøff kneik nå også. Jeg har også mange venner som sliter, på den ene eller andre måten, enten det er fysiske eller psykiske plager, eller andre livsomstendigheter som er sub-optimale. Aller helst skulle vi selvfølgelig ønske at vi slapp. Jada, man lærer masse av det, bla bla bla, men det gjør jo vondt, for faen! Jeg vil jo ikke ha det vondt, og ønsker det heller ikke for vennene mine. Men selv om jeg skulle ønske av hele mitt hjerte, med hver celle i kroppen, med hvert åndedrag, at ting var annerledes, så kan jeg ikke endre på det. Det er dessverre ikke jeg som bestemmer alt i livet mitt. Visse ting er man fullstendig prisgitt skjebnen. Så gitt at ting nå en gang er som de er nå, blir det store spørsmålet: hvordan gjøre det beste ut av situasjonen? Hva kan vi gjøre for å støtte oss selv best mulig gjennom en vanskelig tid?
Jeg tror alle mennesker besitter uante ressurser, det gjelder bare å få tak i dem. Hvordan komme i kontakt med de ressursene vi har?
En av tingene som får meg til å komme meg gjennom motgang er at jeg øver meg på å være bevisst tankene mine, og prøver å eliminere tanker som ikke gjør noe godt og/eller er usanne. Det kan være skrekkscenarier for fremtiden, kritikk/uvennlige utsagn til meg selv, projisert kritikk – altså å anta at andre folk dømmer meg, noe jeg jo egentlig ikke har peiling på om de gjør, men som det er veldig fort å anta hvis jeg ikke er bevisst. I det jeg oppdager en sånn tanke, kan jeg vurdere om den er sann eller ikke, og om det har noen hensikt å tro på den. Meditasjon er et glimrende verktøy for denne prosessen. Når slike tanker er ryddet vekk og jeg kjenner etter i meg selv, kan det hende at det jeg sitter igjen med er en følelse av kjærlighet, tilstedeværelse og ro. Og da kan jeg være god mot meg selv, da er det så mye lettere! Da faller det seg naturlig å ta gode valg og gjøre ting som gjør meg godt. Og da kan jeg også ha mye å gi til de rundt meg, på tross av at ting er vanskelig.
Jeg leser en bok av Peter Levine nå, som også inneholder noen oppgaver, og i går var oppgaven å skrive en liste over de ressursene jeg har, både ytre (som f.eks. gode venner) og indre (f.eks. viljestyrke, intuisjon m.m.). Hva er dine ressurser?
Hvordan kan du være god mot deg selv? Hva kan du gjøre og si til deg selv, hvis du virkelig skal være god mot deg selv? Hva nærer deg, sånn dypest sett?